Vi hører at det blir snakket om cocktaileffekten, alfabetsuppen av forurensninger som akkumuleres i kroppen vår. Er det noe vi kan gjøre for å redusere denne effekten?

Hva er egentlig kjemikaliebelastning?

Cocktaileffekt, eller kjemikaliebelastning, er oppsamlingen av skadelige kjemikalier i kroppen. Disse kjemikaliene får vi fra flere kilder, som maten vi spiser, luften vi puster inn og vannet vi drikker. Kjemikaliene kommer i kontakt med huden vår via vaskemidler, såper og personlig pleieprodukter. Barn og kjæledyr får i seg kjemikalier via støvet på gulver når de krabber, leker og ligger der. Til og med babyer har kjemikalier i kroppen som er overført fra moren under graviditeten og via morsmelken.

Cocktaileffekten er gjennomgripende. Kjemikaliene er overalt, og alle har en kjemikaliebelastning til en viss grad. Forskere estimerer at en voksen person på ethvert tidspunkt har hundrevis av forskjellige, skadelige stoffer i kroppen. Noen av dem forsvinner fort, mens andre blir i celler, vev, blod, skjelett og organer i flere tiår.

Kjemikaliebelastning blir knyttet til flere forskjellige sykdommer og diagnoser.

 

Hvem er de verste?

Å bestemme akkurat hvilke kjemikalier som lurer rundt i hver enkelt person er både vanskelig og dyrt. Og å prøve å spå hva den kombinerte effekten av alle disse stoffene vil bety for personens helse er nesten umulig. Vi kan allikevel gjøre noe for å unngå de skadelige konsekvensene fra visse typer kjemikalier. For eksempel:

  • VOCs - flyktige organiske forbindelser finner vi i alt fra duftstoffer til maling. Visse flammehemmende midler som kalles polybromerte difenyletere (PBDEs), har vist seg å forårsake neurologiske og reproduktive problemer hos rotter og mus. Andre, som benzen og formaldehyd, er listet som kreftfremkallende av National Toxicology Program. Noen planter hjemme kan hjelpe deg å redusere VOCs i luften hjemme. Sjekk ut hvilke planter det kan være lurt å skaffe seg.
  • Ftalater – avgasser fra denne klassen av endokrine forstyrrende VOCs kommer fra en rekke husholds produkter og kan pustes inn i tillegg til at det også akkumuleres i støvet. Og selv om de ikke blir lenge i kroppen, har det vist seg at hormon-nivåene reduseres hos menn, og de er knyttet til problemer som hjernens utvikling, brystkreft, diabetes, overvekt og astma. For å redusere ftalater støvtørk jevnlig og sjekk innholdsfortegnelser.
  • Perfluorerte kjemikalier (PFCs) – finner vi i non-stick belegg og flekkfjerningsmidler, PFCs har vist seg å gi leverskader, påvirke skjoldbruskhormonene, forårsake fosterskader og muligens også kreft hos dyr. De har også blitt knyttet til ADHD og forhøyede kolesterol-nivåer, i tillegg til redusert fertilitet hos kvinner, samt lav sæd-tall hos menn. Unngå PFCs ved å unngå mat som er pakket i fett- eller vannavstøtende innpakning, og sjekk innholdet på tepperens, og på tetningsmasse for fliser, stein og treverk.
  • Tungmetaller er spesielt skadelig for barn. Kvikksølv gir permanent svekkelse av hukommelse, læringssenteret og oppførsel. Bly kan påvirke hjernens utvikling, redusere IQ og konsentrasjon, og øke sjansen for antisosial oppførsel. Bly-eksponering knyttes også til anemi, hypertensjon og hemmet nyrefunksjon, og er skadelig for reproduktive organer og immunsystemet. Unngå blyholdig maling, begrens forbruket av fisk og sjømat, og bruk vannfilter som reduserer blyinnholdet (spesielt der hvor det er blyholdige rørsystemer).
  • Vedvarende organiske forurensninger (POPs) inkluderer dioksiner, PCBs (polyklorerte bifenyler), og flere typer plantevernmidler, som akkumuleres i kroppen når vi puster de inn. Disse stoffene finner vi i luften, i vann og jord, og derfra inn i næringskjeden. Disse stoffene kan bli i kroppen lenge. Små mengder kan gi alvorlige skader som sterilitet og fosterskader. Unngå kjemiske plantevernmidler og produkter laget av PVC plast. Brenn aldri plast, og unngå plastposer og papptallerkener som er bleket.

Selv om cocktaileffekten av disse typene kjemikalier ikke har blitt studert, kan vi basert på det vi vet om deres individuelle effekt, regne med at det ikke er bra!

 

Hva kan du gjøre?

Testing av kjemikaliebelastning kan gi deg en ide om hvilke kjemikalier du har i kroppen, men en test kan ikke spå hvordan det påvirker deg. Den gode nyheten er at det er mange ting du kan gjøre for å redusere denne belastningen. For eksempel:

  • Les alltid på etiketten før du kjøper noe. Vær på vakt ovenfor kjente kreftfremkallende eller andre skadelige ingredienser.
  • Spis mindre bearbeidet mat, og mer mat som inneholder mye antioksidanter.
  • Velg økologiske alternativer til mat som er knyttet opp mot høyt innhold av planteverdmidler.
  • Velg sjømat med lavt innhold av PCB eller kvikksølv.
  • Drikk rent vann, mye rent vann.
  • Bruk aldri plastbeholder når du varmer noe i mikroovnen.
  • Unngå kunstig fargestoff.
  • Støvtørk jevnlig.
  • Unngå renholdsprodukter med skadelig innhold.
  • Ta gjerne badstue eller dampbad nå og da for å svette ut skadelige stoffer.
  • Kast kjeler og panner med non-stick belegg som er ripet og skadet.
  • Luft godt og jevnlig.
  • Luft ut av bilen før du setter deg inn på varme dager.
  • Unngå innånding av bensingasser.